Biografi

Historien om Dumdum Boys

DUMDUM BOYS BIOGRAFI

 

 

1979: Wannskrækks vokalist har fått sparken fordi han har midtskill. Kjartan Kristiansen (gitar) og Persi Iveland (bass) og resten av bandet klarer å lure sin gamle kompis Prepple Houmb til å fronte bandet. De spiller sin første konsert på Angeltrøa fritidsklubb i Trondheim.

1980: “Wannskrækk rakk å bli yndlingsgruppa til “Korte Sekunder” i løpet av noen korte sekunder i vinter her en gang. Solid pønk vi har lengta lenge etter og stødigste rytmeseksjonen vi har hørt på lenge” Slik lød den aller første omtalen av Wannskrækk. Den sto på trykk i fanzinen “Korte Sekunder” etter at bandet debuterte i Trondheims rockeklubb Hard Rock Kafe. De gjorde såpass inntrykk at bandet blir invitert på “Kraftrock” – en av Hard Rock Kafés store lokalmønstringer i storsalen i Studentersamfundet. “Kraftrock” ble også til plate, og punk- standardene “Æ veit da faen æ” og “Inn te avhør” er de første låtene platepublikum ble servert av bandet som senere skulle bli DumDum Boys.

1981: Wannskrækk gir ut sin første syvtommer. “Faen, kügler treffer aldri riktig” har tre låter, blant annet klassikeren “Så from”.

1982: Da gruppa spiller inn 12-tommeren Wannskrækk 12’ i Ny York lydstudio i Oslo i februar med Freddi Fiord som produsent, er det med Sola Jonsen som trommeslager. Den åtte låter lange samlingen selger ikke all verden, men er i ettertid blitt et av norsk rocks største samleobjekter. Wannskrækk 12’ utgis på etiketten Oh Yeah!, som på 90-tallet gjenoppstår som DumDum Boys’ eget plateselskap.

1983- 1984: Ved siden av Liliedugg er Wannskrækk de store innen alternativ Trondheimsrock. Et betydelig publikum er også etablert i andre større byer – og interessen hos musikkpressen begynner å bli stor. Men det er den ikke hos plateselskapene, og en firespors demo – med blant annet “En trist historie” gir ikke respons i det hele tatt.

1985: Frustrasjonen er total. Wannskrækk tæres av mangel på interesse fra den etablerte musikkbransje, og også av sin egen hang til å gjøre spektakulære feilgrep. (Merkverdige episoder fra gruppens turneer har lenge gått som vandrehistorier på byens kafebord.) Noe må skje. Det er nå eller aldri. Bandet vil skifte navn, de vil skifte stil. Kanskje skal de synge på engelsk, og satse på et internasjonalt undergrunnspublikum, ettersom de aldri kommer til å bli populære i større skala i Norge uansett. En lang rekke av pinlige bandnavn blir lansert, gjengen ender på kompromissforslaget Dum Dum Boys (oppkalt etter en låt på Iggy Pops 1977-LP “Idiot”). Men først spiller gruppen en legendarisk avskjedskonsert på Trondheim rockeklubb på Skansen. Deler av denne konserten blir senere utgitt av Knallsyndikatet som en splitt-LP med Lilieduggs avskjedskonsert. Konsert-platen er foreløpig ikke utgitt på CD.

1986: Bandet synger på fortsatt på norsk, men Prepple har forlatt trøndersken til fordel for noe som minner sterkt om riksmål. Ingen plateselskaper er interessert, så DumDum Boys gir ut sin debut-single “Sorgenfri” på eget selskap.

1987: Også EP’en “Bapshuari” utgis på eget selskap. Men så våkner plateselskapene. Og da våkner alle samtidig. Bandet bestemmer seg for å satse på CBS (nåværende Sony). “Skulle vi først selge oss kunne vi vel like godt gjøre det til de aller største” forklarer Kjartan Kristiansen.

1988: Bandet har vært i Nidaros studio sammen med produsent Roger Valstad. Utgir debut LP’en “Blodig Alvor (nananana)”. Platen blir godt mottatt, og selger bedre enn forventet for noe som blir oppfattet som et undergrunnsband. Singlen “En vill en”, “Lunch i det grønne”, “Idyll” og tittelkuttet står igjen som klassikere. Platen blir belønnet med Spellemannpris. DumDum Boys, og deres manager Steinar Vikan flytter til Oslo.

1989: Etter at bandet som Wannskrækk ble beryktet for å gjøre alt feil, begynner bandet som DumDum Boys å gjøre alt riktig. De spiller inn sin andre plate “Splitter pine” i Nidaros studio, og etter utgivelsen starter bandet turneen som blir DumDums store gjennombrudd. Plata selger og selger, og selve låten “Splitter pine” blir den helt store allsangen i Norge våren 1989. Andre favorittlåter: “Boom Boom”, “Blind”, “Slave” og “Hull i Himmelen” (sistnevnte først utgitt på Norske Utslipp – en støtteplate for miljøstiftelsen Bellona.) Nærmest hele året går med til turnevirksomhet. Bandet spiller på Kalvøyafestivalen, på Roskilde – og i Moskva. Ny spellemannpris. DumDum Boys er ubestridt Norges mest populære rockeband.

1990: Tangentspiller Atle Karlsen blir også offisielt medlem i DumDum Boys. Sammen med Kjartan Kristiansen lager han filmmusikken til “Døden på Oslo S”. Hitlåten fra filmen, “Englefjes” er et av høydepunktene (“Metallic Hvit” er den andre klassikeren) på bandets tredje plate “Pstereo”, den siste av tre gjort i samarbeid med Roger Valstad. “Pstereo” bekrefter bandets popularitet – og sikrer DumDum Boys sin tredje spellemannpris på tre år – for sine tre første album. Som fremdeles er helt unikt i Spellemannprisens historie. Også “Pstereo”-turneen er en stor suksess, men endel av gløden i bandet er borte. Intern uro og generelt høyt stressnivå er resultatet av tre års kontinuerlig hardkjør. Fremstøt i Sverige og Danmark gir minimal respons. DumDum Boys bestemmer seg for å ta et års pause.

1992: Bandet løses fra kontrakten med Sony. Oppretter sin eget selskap Oh Yeah! og gjør distribusjonsavtale med EMI. Starter året med å utgi samleplaten “Riff 1980-85” med alle Wannskrækks studio-utgivelser, inkludert låtene på demo-kassetten, og å gjøre en konsert med Wannskrækk-repertoar på Rockefeller i Oslo. Spiller inn sitt fjerde album i Bergen, med Yngve Sætre (Barbie Bones) som produsent. “Transit” viser en mer kompakt og røffere side av DumDum Boys. Nok en gang får bandet glimrende kritikker – og “Transit” blir nok en salgssuksess, og bandet gjenerobrer posisjonen som landets fremste rock-attraksjon. “Transit” blir den første DumDum Boys-platen som ikke får spellemannpris i rock-kategorien. Til gjengjeld får DumDum Boys den aller gjeveste prisen: vandretrofeet “Årets spellemann”.

1993: Den interne uroen forsvant ikke med et års pause og “Transit”-suksess. Bassist Persi Iveland slutter. Første ikke-trønder i DumDum Boys er den nye bassisten Aslak Dørum. Han er imidlertid rekruttert internt. Aslak har vært Steinar Vikans høyre hånd i Ramalama Management – og hatt ansvaret for flere av DumDum Boys videoer. Prepple Houmb synger Morten Abels tittellåt på filmen “Hodet over vannet” – og opplever betydelig suksess. Men Prepple har ingen videre ambisjoner i denne retningen. Han har etablert bruktbilutleiefirma og verksted – og når han synger “i fritiden” blir det med DumDum Boys.

1994: Gruppen samarbeider på nytt med Yngve Sætre på CD’en “Ludium”. Plata er nok en salgsuksess, med flere av bandets beste enkeltlåter: “Mitt hjertes trell”, “Hagelangs”, “Tyven Tyven” og den episke tittellåten på nesten åtte minutter. DumDum Boys samarbeider med blant annet Ungdom mot rasisme om sin mest ambisiøse turnesatsing – teltturneen “Sirkus Midgaard”. Foruten DumDum Boys opptrer blant annet også Bel Canto, Brothers og Ole Paus i denne turneen med klar antirasistisk profil. Turneen blir ikke helt hva bandet hadde tenkt seg, publikum svikter – og DumDum Boys opplever sin første dose motgang. Et filmcrew er med på store deler av sommerturneen, og filmdokumentaren “Stein og stjerner” er premiereklar på norske kinoer på høsten. På høstparten spiller DumDum Boys igjen for fulle lokaler, og det er disse konsertene som er utgangspunktet for live-CD’en “1001 Watt”. Som en bonus-CD på førsteopplaget på “1001 Watt” er “0 Watt”, en unplugged-konsert tatt opp i foajeen på Nova kino i Trondheim før premieren på “Stein og stjerner”. Et høydepunkt er den noe overraskende coverversjonen av Middle Of The Roads “Solei Solei”. Ingen spellemann-pris. På plateprosjektet der moderne norske artister nytolker noen av Alf Prøysens mest kjente låter blir versjonen av “Tango for TV” den mest populære. Den er innspilt med DumDum Boys og DeLillos i fellesskap.

1995: Etter et særdeles aktivt år følger nok et hvileår. Skjønt, Kjartan Kristiansen skriver låter, og DumDum Boys møtes jevnlig for å forberede en ny studio-innspilling. Og gruppen Racer, som like før jul gir ut en coverversjon av Knutsen & Ludvigsens “Kan det være nødvendig å være så sint”, høres mistenkelig kjent ut.

1996: DumDum Boys spiller inn sin nye CD “Sus” i Melbourne, Australia. Produsent er nok en gang Yngve Sætre, mens assistent Espen Berg sørger for et markant 90-tallspreg på lydbildet. “Sus” går direkte inn på førsteplass på norske hitlister. Bandet starter “Sus”- turneen i april – og blir møtt av mer entusiastiske konsertkritikker enn noen sinne.

1997: Dum Dum Boys går inn i nok et rolig år for bandet. Kjartan og Atle lager filmmusikk til kortfilmen ”Red Indian”. Sporadiske spillejobber deriblant en særdeles minneverdig tur til Svalbard og konsert på torget i Trondheim for over 20.000 tilskuere i forbindelse med Trondheims 1000-årsjubileum. På høsten går bandet nok en gang i sitt eget studio, Stearinlyd, for å forberede nytt album. 1.desember starter innspillingen av ”Totem” i Endless Sound i Oslo, samtidig slippes en julesingel ”Stjernesludd” som blir hyppig spilt på landets radioer gjennom hele den søte juletid. Ikke inkludert på ”Totem”.

1998: I januar fortsetter bandet i studio, og i februar kommer singlen ”Ikke Faen” og like etter slippes albumet ”Totem”. Plata får blandede kritikker, men ved turnestart hagler sekserne igjen. Turneen varer til langt ut på høsten og da bestemmer bandet seg for at 15 år med turnering og plateinnspillinger egentlig er bra. Dumdum Boys tar en pause på ubestemt tid, ikke den vanlige et års hvilen…………

1999- 2002:Bandet ligger på is som en god champagne og medlemmene driver med ymse musikalske og umusikalske prosjekter. Samlealbumet ”Schlägers” slippes 8. januar 2001 og inneholder 20 DumDum favoritter i remastert finere-enn-noen-gang lyd, plussden helt nye sangen ”Monosapiens”. Kjartan er med og starter Tweeter Friendly Music og lager diverse film og TV musikk, Atle produserer både her og der og spiller der det passer seg, Aslak flytter til Spania i et år og blir med Atle til Kina med prosjektet Blister. Sola trommer og spiller over hele Trondheim mens Prepple nøyer seg med en gjesteopptreden her og der, blant annet som vokalist i Di Siplene sammen med Aslak på ”Perleporten”.

2003: I januar blir Prepple invitert på 10-årsjubileet for Adresseavisas UT bilag: han tar først en telefon og så et par til….  Alle tar telefonen og et par uker senere står bandet Racer på scenen i Trondheim. Verdens bredeste glis gjør at DumDum bestemmer seg for å gjøre det de liker aller best. 18. juni gjør DumDum Boys sin første hele konsert på over 5 år foran et utsolgt Frognerbad under Norwegian Wood festivalen. 7.000 elleville fans og et samlet kritikerkorps går bananas.

2004: Sola er det første DumDum medlemmet som gir ut soloplate, i juni kommer ”Verdens Beste Trommis”. I november kommer bandets første DVD: I Dødens Dal, et opptak fra konserten i Trondheim året før. I tillegg inneholder DVD’en noen gamle obskure opptak. Den blir den raskest selgende norske musikk DVD noensinne.

2005: Året starter tyst i Dumdumland, men det arbeides i det skjulte og bandet møtes jevnlig. Et møte i øvingslokalet i februar avslører at det faktisk finnes hauger av låter, og et spillesugent band booker tre spillejobber, prøver ut noen nye låter og går i studio for å spille inn tre låter. Etter ti dager kommer bandet ut i dagslyset med 11 ferske låter. Ellers gir bassist Aslak Dørum ut soloplata “Lonesome Means Happy”, og de gamle vennene i Racer er med på hyllestplata til Jokke; “Det beste til meg og mine venner” med låta “Gjeld”. I september gjentas oppskriften fra mars med en liten runde på turne og en ny runde i studio følger, denne gang med enda fem nye låter som resultat. I desember 2005 er Dumdum Boys ferdig med ny plate, den første på åtte år.

2006:  Året starter med et smell; 31. Januar slippes ”Enhjørning”, første singel fra Dumdum Boys på åtte år. Den går rett inn på 1.plass på VG-lista og blir liggende der i 3 uker. 15. Mars slippes så endelig albumet ”Gravitasjon” til nærmest unison kritikerjubel. Publikum tar også godt i mot plata, også den går rett inn på 1.plass på VG-lista og blir der i 6 uker. Totalt selger plata nærmere 80.000.  Den påfølgende turneen blir en eneste stor triumf ferd og når festivalsesongen ruller i gang er DDB headlinere på over 20 festivaler over hele landet. Etter braksuksess på Øya Festivalen arrangerer bandet en egen konsert på Torget i Trondheim for over 15.000 elleville publikummere. Sommeren avsluttes med en gratiskonsert i Groruddalen for anslagsvis 20.000 mennesker.

2007: Sin vane tro tar bandet en pause, noe som blir ytterligere viktig når keyboardist Atle Karlsen forlater bandet etter 18 års trofast tjeneste. Resten av bandet bestemmer seg for å fortsette videre som kvartett og gjør på høsten en kort klubb turné for å sjekke formen. Og den er finfin…

2008: Bandet har brukt pausen godt og i januar drar de en uke til Svenska Grammofonstudion i Göteborg med et knippe nye låter. På årets Spellemannspris mottar de Hedersprisen for lang og tro (?) tjeneste. Resten av året brukes til sporadisk spilling og like sporadiske besøk i studio, ettersom medlemmer av bandet til stadighet forsvinner på lengre utenlandsturer.

2009: Kjartan bruker høsten 2008 på å spille inn og produsere Stein Torleif Bjellas eminente debutalbum “Heidersmenn” som slippes i februar og etter at viraken har lagt seg en smule samler DDB seg igjen og går igjennom alt materiale de har spilt inn så langt. De vraker noe, beholder mye og spiller inn enda mer og i slutten av august er de endelig fornøyde. 21. september slippes den nye singelen ”Snø På Mars”. 9. november slippes endelig “Tidsmaskin”, bandets niende album og som mange av de foregående går det rett inn på førsteplass på VG lista. Plata får stort sett strålende kritikker og bandet tar seg en velfortjent juleferie.

2010: Året starter med at Kjartan og Aslak mottar Spellemannsprisen for tekster. Den 3. februar starter “Tidsmaskin” turnéen i Verkstedhallen i Trondheim med fire utsolgte hus. Deretter reiser bandet rundt og spiller for utsolgte hus i en måned før de lader batteriene for sommernes festivaleventyr som tar dem over hele landet. Turnéen starter på Norwegian Wood i Oslo og det hele kulminerer med en triumf ferd av en konsert på Pstereo festivalen i Trondheim før de avslutter med en festaften under en bro i Gamlebyen i Oslo. Tar de en lang pause etterpå? You bet. Men først deltar bandet på en minnekonsert i Trondheim for deres venn og forbilde gjennom mange år, Gustav Lorentzen. DDB bidrar også med tittelsporet på jubileumsplata til Tyrili kollektivet i Oslo, Hjertestups.

2011: Da bandet møtes igjen for å planlegge nytt album blir de enige om at det er på tide å prøve nye folk på produsentsiden. Ikke fordi de er misfornøyde med Yngve Sætre som har produsert bandet siden 1992, men fordi det er på tide med nye innspill og nye utfordringer. Et antall navn er på blokka og det blir lekt med tanken med å bruke flere forskjellige produsenter på plata. Men etter et opphold i Sverige med den gamle Alex Harvey produsenten Dave Batchelor og deretter en tur på hytta til Prepple med Bent Sæther blir det åpenbart at Bent er mannen for hele albumet. Bandet spiller inn seks låter i løpet av fem dager på hytta og stemningen er upåklagelig. I løpet av året rekker Kjartan å produsere “Vonde Visu” med Bjella og Aslak produserer Valkyrien Allstars tredje album som han har gjort med de to foregående og i tillegg spiller det legendariske bandet Wannskrækk to konserter på sommeren. Dumdum Boys deltar også på minnekonserten for ofrene etter 22/07 i Oslo Spektrum.

2012: Året starter med øving og deretter en ny runde i studio med Bent Sæther, denne gang i Øra Studio i Trondhjem. Albumet mikses av Yngve Sætre i Duper Studio og 24. februar slippes første singel; “Tre Er To For Mye”. Albumet “Ti Liv” slippes i mai 2012.

2013 – 2016: Dumdum Boys gir seg spillingen i vold. De turnerer flittig, alt fra klubbkonserter til store festivaljobber. Studioene får være i fred, bortsett fra en kjapp session sommeren 2015 med Yngve Sætre. Resultatet er singelen Tid & Sted / Har Det På Tunga.

2017: Dumdum Boys tar for første gang siden 2005 et år konsertfri. Resultatet? Quien sabe…